Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

noen

Det hender jeg får spørsmålet; kommer jeg noen gang til å slutte å være nervøs for å pres(en)tere?

Det korte svaret er; Nei!

Det ligger i ryggmargen å være engstelig for å gå ut av flokken. Kanskje ikke så oppløftende å høre det hvis du er en av de som virkelig plages med pres(en)tasjonsangst. Men vent litt, det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

Når du skal prestere er nervøsitet viktig. Da mener jeg ikke den typen nervøsitet som lammer tanken og kroppen eller får bena til å bli gele. Nei, den typen nervøsitet som er bra er den som gjør deg skjerpet og gjør at du gir det lille ekstra.

Nerver handler om våre tanker. Tankene styrer de fysiske reaksjonene, Selv om du opplever nervøsitet kroppslig, gjennom skjelvende ben, tørr munn eller økt puls, så stammer dette fra tankene våre og hvordan vi tolker situasjonen. Stress starter i hjernen og de fysiske responsene nevnt overfor er stressymptomer som kan oppstå når vi eksempelvis skal pres(en)tere.

Som nevnt starter stress i hjernen. Den tolker situasjonen som fare og sender derfor signaler til det endokrine systemet (hormonsystemet) om å slippe ut stresshormoner. Disse gjør at du får økt puls og blodtrykk, samt raskere pust. Du får skylapper, det blir dermed vanskeligere å ta inn informasjon, og blodet går ut til musklene for at du skal kunne flykte fra faren ved behov for det. I tillegg påvirker stresshormonene immunforsvaret, fordøyelsen og den rasjonelle tanken. Dette er det som populært kalles ”fight or flight”, altså flykt eller kjemp.

Hjernen vår er heldigvis lettlurt og her ligger nøkkelen til å ta kontroll på nervene. Vi kan overstyre stressresponsen ganske enkelt. Dette gjøre gjennom noe ”alle kan” og som du allerede gjør over 20.000 ganger hver dag. Har du gjettet det? Det er pusten.

Pusten er alltid her og nå. I her og nå ligger ikke tolkning eller nerver. Utpusten påvirker det parasympatiske nervesystemet vårt, altså bremsen eller det som roer ned. Den kan dermed være din beste venn i en stressituasjon. Neste gang du blir stresset/nervøs så prøv denne øvelsen kalt 5 fingre.

 

Øvelse - 5 fingre:

Sitt eller stå med rett rygg, uten å spenne for mye. Hold opp hånden foran deg med lett spredte fingre. Start med tommelen og blås så sakte du kan med nesten lukkete lepper slik at det gir mye motstand når du blåser. Hold blikket rettet mot tommelen mens du sakte blåser helt til det er tomt. Kanskje merker du at magen beveger seg innover etterhvert som du går mer og mer tom for luft.

Når du har pustet ut all luft, slapp av i magen og haka slik at innpusten skjer av seg selv. Flytt fokus til pekefinger og gjør det samme. Blås sakte og kontrollert gjennom nesten lukkete lepper, hold fokus på fingeren. Kjenn bevegelsen i magen på utpust, slapp av og kjenn at innpusten skjer av seg selv.

Repeter for hver finger. Når du har gjort hele øvelsen, ta et øyeblikk og la kroppen få slappe av før du går videre. Skulle du føle deg litt ør og svimmel, er det helt ufarlig. Du puster bare dypere enn du er vant til og det er bra. Det går fort over.

Selv om du kanskje ikke kan stoppe å være nervøs så kan du ta kontroll på nervene slik at de jobber til din fordel. Dette gjøres enkelt gjennom pusten. Pusten er ferskvare og om du øver når du ikke trenger det, så er det lettere å bruke pustens ressurser når det gjelder.

Gjør gjerne øvelsen hver dag i en uke og se om du merker en forskjell neste gang du trenger å roe kroppen. Lykke til!

 

Share on FacebookShare on Twitter

Logg inn