Jeg synger kun på hjemmekamper - aldri ellers
30. juni 2019
Det er ikke ofte du finner meg på en fotballtribune, men i dag var jeg der og jeg hadde en kjempeopplevelse. Overraskende nok var det ikke bare på grunn av det som skjedde på banen (selv om det ble hjemmeseier), men minst like mye på grunn av det som skjedde på tribunen.
Fra start er det klapping og jublende tilrop når hjemmelagets spillere presenteres. Så er det høytidelig sang av «Barndomsminne fra Nordland» eller «Å eg veit meg eit land» som den også er kjent som, og det er her jeg får meg en kjempeopplevelse.
Fytterakkern som folk synger!
Her er det ikke snakk om å synge litt sånn mumlende ned i skjegget. Neida, her synger vi med hjerte og av full hals. Dette kan vi, det er kjent og kjært, det betyr mye og da gir vi det vi har.
Sang skaper samhold og det er dette et godt eksempel på.
Ekstra spesielt var det å høre han som stod rett bak meg som hadde en utrolig flott og klangfull stemme. Det var så flott at jeg henvendte meg til han i pausen for å høre om han synger til vanlig.
For øvrig er dette en mann som har levd en stund og som man helt tydelig kan se er supporter, kledd i lagets farger fra topp til tå. Han var hyggelig og imøtekommende, og slo gjerne av en prat. På spørsmålet om han sang mye forventa jeg et svar i retning av at han, om ikke annet, sang i kor eller i dusjen. Der tok jeg feil.
«Jeg synger kun under åpningen av hjemmekamper, aldri utenom det.»
Det skal sies at han sa han hadde vært på alle hjemmekamper siden 1975. Det blir jo noen kamper, men tenk deg hvis han hadde valgt å utvikle stemmen sin utover det. Måtte selvfølgelig tipse han om at menn er mangelvare i kor og at han ville være ettertraktet hvis han vurderte den veien.
Vi kan jo krysse fingre for at det ble sådd et frø og at han melder seg inn et sted, så gi meg et hint hvis ditt kor får inn en sangglad herremann som er ihuga fotballsupporter til høsten.
Har du lyst å bli utvikle fotballsupporterstemmen din?
Da sender du meg bare en beskjed her
Skrevet av Paro N. Lyngmo
