Må alt være så himla alvorlig alltid?

16. juli 2019

Noen ganger så tar jeg meg selv i at jeg er veldig alvorstynget. Når jeg skal gjøre en oppgave så må jeg gjøre det "ordentlig" og "gjennomføre", være "skikkelig" og gjerne oppnå høy grad av "perfeksjon". Shit altså, det er tunge ord. 

Kjenner du deg igjen? 

Jeg har det i alle fall slik når perfeksjonsmonsteret får vokse seg veldig stort. Når noe betyr mye for meg og jeg gjerne vil prestere godt, da blir jeg fort selvkritisk. Resultatet er at jeg får gjort mindre fordi energien synker når ingenting blir bra nok og apatien er det mest nærliggende. 

Det får meg til å lure.

Hvis jeg leker meg frem til et resultat, er det et dårligere resultat da? 

Er prestasjonen ikke så god som den ville vært hvis jeg hadde vært alvorstynget? 

Vet ikke om det finnes et enkelt svar på det. Det er klart, hvis jeg bare går fullstendig bananas og sporer helt av, kan det jo hende jeg ikke kommer i mål. Eller kanskje jeg kommer i mål, bare ikke det målet jeg trodde jeg skulle i. 

Men en ting vet jeg sikkert. Hvis jeg har det gøy mens jeg skaper, så har jeg i alle fall hatt det gøy underveis i prosessen. Hvis jeg piner meg selv underveis, da har jeg ikke hatt det så fint. 

Lek gir energi, nye løsninger og good feelings. 

I dag velger jeg å ha det gøy!

Skrevet av Paro N. Lyngmo